TULUS - Pure Black Energy

Grav

Morke skyer over flombelyst kirke,
regn faller blott i nyspadd jord.
Prest og slekt og venner er borte.
De er sagt og bedt, de siste ord.

I stillhet - ingen sorgetaler,
- ingen minnestund.
Bare jord og blomsterkranser,
- regntung kirkelund.

Regntungt tak over nyspadd grav,
vate spor mellon minnestener.
Vann drypper fra roseblad,
fra blomsterkranser og bjorkegrener.

Roser pa kranser boyes i morke,
under regn hviler stillhet og fred.
Etter avdodes eget onske
har bisettelsen funnet sted

I stillhet.
__________

Samlerens Kammer

Kopper med blod fra dode fyrster.
Begere fylt med mjod.
Safter fra elskov og kjodelige lyster.
Lukter som varsler om dod.

Skuffer med knokler fra opprevne dyr,
fingre fra onde menn.
Lysebla kropper fra hengende myr,
kister med tid svunnet hen.

Flasker med melk fra barmfagre modre,
esker med oyne i.
Nesetipper fra nyfodte brodre,
lukt fra et revehi.

Prester som sitter og ber for sin nade.
Katter med skarpe klor.
I samlerens kammer far luktene rade.
Alle som smiler dor...
__________

Tjern

Duppende liljer i skorpen
vinter om sirkulering.
Den svarte, skinnende korpen
vinter om likvidering.

En himmel er mork over dodetjernet,
en mane er lysende gul.
En skog er hemlighetsfull mellom traerne,
kongen er en sulten fugl.

Skjelvende skygger i skorpen
vinter om sirkulering.
Skriket fra nattekorpen
vinter om likvidering.

Det er natt i skodden over dodetjernet.
__________

Ulvemelk Og Trollsmor

To trollkjerrimger er ute og melker i smyg
en ulvinne i den morkeste natt.
Botter blir fulle og bora blir dryg,
det blir flote i kveld til Svartekatt.

Det skvulper og drypper pa tuver og sten
av ulvemelk fra bottespann,
det lopes over lynget pa trollkjerringben
som hopper over bekkevann.

Pa Trollstien gar jeg med aerefrykt
pa stille, forsiktige ben.
Mosen er fuktig og gresset er mykt.
- Det er trollsmør pa tuver og sten

Jeg boyer meg aeret og tar det i handen,
trollsmør pa gronne stra.
Jeg reiser meg opp og stirrer mot manen,
jeg har makt over trollene na.
__________

Sostre Av Natten

I morke rom der sostre sover.
I fuktige huler der djevler dor.
Det spyttes ut eder, det sverges og loves
at na skal menneskes sommer blo. 
I gralysningen nar sostre blir vekket
ruller det eder bak fletter - i sinn.
Lykke, manerer og gudsord blir svekket
de vredere tanker blir sugd opp og inn.

Det lysner av dag og sostre blir bleke.
Det skinner i tenner, oyne og klor.
Saker skjer nar djevler vil leke,
de har sadd i sostre ondskapens fro.

Nar solen brenner ma sostre i skyggen,
en djevelens datter er varm nok fra for.
Venner av sostre blir dolket i ryggen,
de blor, de tappes, de torker og dor.

I morke rom der dag blir natten,
sover sostre i underlige drom.
Det er na deres herre gir dem skatten,
med kjaerlige hov og dikters berom.

I nattens mulm er erindringen vag,
sostre glemmer hvem de var.
Aldri vil natt igjen bli dag,
for evig morke er datteren klar.
__________

Inskripsjon Etter Jordferd

Forti spadblad under jorda
ligger vi og hviler i fred.
Vi er elsket og savnet,
gravd ned og havnet
under minnesten
og enda en er dod.
Forti spadblad under jorda,
rode engler loper av sted. 
Av jord er vi kommet,
til jord skal vi bli
under minnesten
og enda en er dod.

Vi mister har og fingre og tenner,
var sjel er slaktet, hengt,
og den brenner under minnesten
og enda flere dor.

Fred over minnet.
__________

Kaldt

Uten forening til en mor blir jeg fodt.
Uten varme safter rundt meg.
Ingen myke vegger som gir meg trygghet.
Intet mykt kjott, intet slim. 
Ingen varme.
Ingen kjaerlighet.
Ingen glede.

Langs kald jord blir jeg presset ut mellom
rimfrosne grener.
Torner skjaerer gjemmom nyfodt hud.
Frostroyk river i blindede oyne.
Blalig barnehud mot fallende sne.

Mot grove rotter,
frosne tuer,
grakald skog.

Mellom krattet leves mitt dode liv.
Barnehud blir ett med grobunn,
naering til liv.
Fode for nyvaknet vintervilt.

Varme,
ingen kjaerlighet,
glede.
__________

Varg

Fra under blafulle maner,
fra under skoddelagt myr.
Varg - mellom gra stammer. 

Fra under regnvate himler,
fra under tordentunge tak.
Varg - mellom fuktig take.

Fra under mørke kroner,
fra under grenedrypp.
Varg - mellom svarte kryp.
__________

Midvintermane

Hoyt over kronene sprer den sin kulde
som solen frosset til is.
Som drankere og loffere pa jorden blir fulle
er manen full pa annet vis. 
Langs vinterkledd skogbunn kaster den
skygger
av grasprengte gamle stammer.
Som en hyllest til manen og manetronen
høres aerende ulvejammer.

Som en vandringsmann med mal
vandrer den
over vidapen nattesvart himmel,
og som mannen pa veiene streifer den
ensom, pa en nattehimmel.
__________

De Dodes Attest

Ensomme sjeler fra tiden for,
sammen i forforerisk dans,
lokker de til seg av livsrikets fro,
barbarers kristnes og synderes krans. 
Livsriket tommes og danserne danser,
baerer i armer de dodes attest;
kuler som rammet og blodige lanser,
gamle som dode og krigere til hest.

Det finnes ikke blikk i uthulte oyne,
det finnes ikke liv i ratnende hjerter.
Danserne danser til utdodde toner,
mens livsrikets sol slukner og dor.

Morket senkes over stille orkester,
dansere og syndere faller og dor.
Under morket hviler menneskelige rester,
alt som er igjen er stov.