TULUS - Mysterion

Dommes Fugl

Satire, teater, illusjoner for oye
angrepet, dodeliggjort.
Flammehav, snostorm og kaos vil loye 
spadd i Demonens kort.

I mitt legeme hviler en glinsende fugl,
han puster og ander i meg
vender seg i meg, hes, rusten, ru
han klorer og vegrer og gi seg.

Han hveser sitt budskap dunkelt i kjott,
volder meg angst, uro, smerte
Dukker i smaker, i salt og sott,
og vender sin klo mot et hjerte.

Sakte, uutholdelig risper han
morke draper ut av hjertet
Med hungrende nebb hakker han
sin fode ut av doende kropp.

Jeg sender en tanke til oppglodde flammer
der noe i meg vil leve pa ny.
Jeg sender mitt liv til De Dodes Kammer
og dor fra en fugl skapt av bly.
__________

Skuggeskip

Skuggeskip styres av knokkelgra hender
Ildrode oyne rorer opp hav
Ishavet gloder og skumtopper brenner
Alt liv blir sendt til sin bekmorke grav.

Skuggeskiproret er dognville tanker,
Farvannet opprort, bitter sjo.
Tungsinn er spunnet til blytunge anker
Verden blir liggende bak for a do.

Skuggeskipseilet er engler som torker
Harper, basuner er druknet i hav
Akter ligg allting i dodsstille morker
Mannskap er gjenferd hvis leven var brav.

Skuggeskip seiler til rasende feler
Ployer de blahvite skumtopper bort
Skroget er tettet av fastspente sjeler
Den endelige kai er Intethetens port.

Skuggeskipferdens uro vil stilne
Alt det som fantes vil kveles og do
Skuggeskip henter fram kullmorke netter
endelost morke, bunnlos sjo.
__________

Gravstenskugge

Din aett er fengslet i grakald jord
i muld under gravstenskugge.
I hvilelos sovn ligger eldgammel bror
en soster kom rett fra vugge.

Begravd gjennom ar etter ar av dod
viet den siste respekt,
begravd gjennom tider av anger og nod
smuldrer din verdige slekt.

Din forfaders and er sivet ut
i makkjord i gravstenskugge.
Din forfaders and strever i muld
pa sten er Fred hugget.

Sjeler strever og lengter til vinden
de trykkes i blytung jord.
Sjelene fra barna, fra mannen og kvinnen
de lengter til vind, der det gror.

Din aett er fengslet i grakald jord
i muld under gravstenskugge.
I hvilelos sovn ligger eldgammel bror
en soster kom rett fra vugge.

Du tror pa rimfrosne blader som knuses
du star der i gravstenskuggen.
De foler din naerhet, ander beruses
og sprenger sitt gjenferd til kulden.

Sjeler strevde og lengtet til vinden
de bodde i blytung jord.
Sjelene fra barna, fra mannen og kvinnen
de lengtet til vind, der det gror.
__________

Mysterion

Svartkledd i ravnedrakt,
full av hat og forakt,
full av gift og blod
fra et ormebo.

Du ble valgt uten strev,
min myste, min elev.
Svopt i en fuglekropp
sendes du ut og opp.

Jeg er din mystagog,
var skole er skog,
var laere er ild,
vart pensum et spill.

Mysterion

Du sendes som ravn
i mysteriet inn.
Du ofres et navn
og du dopes i vin.

Breddfull av ondskap og fugleblod,
pa vinger over bunnlos sjo, 
med skjerpet nebb og med spisset klo
varsler du taktlost om dod.
__________

Doderhulder

Jeg har to blafrosne hjerter
en askegra sjel uten liv.
Min sjel er torket av elde
og rispet med rusten kniv.

Jeg har to blafrosne hjerter
en tanke, svart og parat.
Min sjel er torket av elde
mitt ene hjerte er hat.

Mitt ene hjerte er ondskap
mitt andre majestetisk galopp,
mitt andre hjerte kan banke
og riste i odslet kropp.

Min Kjaere er kulde og ondsinn
en Kvinne i visnet kjod.
Jeg lokkes til min kjaere av morkerodt blod
jeg synker i smaker og glod.

Jeg vier en skaper min takknemlighet
for torden og stormer og bulder,
for et hjerte som rister i odslet kropp
og som banker for Doderhulder.
__________

Skriket Fra Juvet

Gjennom blatake kan hun skimtes
et lysglimt av silke og fred.
Gjennom morker og vinternatt
kan du hore henne grate og le.

Pikeoyne lyser i bekmorke netter
og folges av ren og rev.

En pikekropp satser og kaster seg ut i,
et siste, men forste svev.

Pa ny hores skriket fra pikebarnet
gjennom regn og iskald vind.
Atter en gang hores skriket fra juvet
som skjaerer og trenger seg inn.

Du stivner ved lyden av skriket fra juvet
som fryser levende blod til is.

Det foles som knivblad i brusende arer.
Fra skriket fra juvet vil du aldri befris.

Hun vender seg mot deg i bekmorke netter,
hun folges av ren og rev.
Hun kaster seg ut i et vintermorker
i et siste, gjentagende svev.
__________

Evighetens Port

Kreert av Kvinner med sotet hjerte,
dopt i Keiserinnens blod.
Oppdratt i ondskap og evig smerte,
renset i Stillhetens Flod.

Unnfanget pa sten i sot og burgunder,
fodt i en takedal.
Diet av geiter og gale hunder,
oppfostret av en gal.

Formet av bleke hender i vrede,
skolert av Samleren.
Svopt i messing og silkeklede,
smykket i porselen.

Strippet til hjertet av unge elskerinner,
forgiftet av boddelens vin.
Lokket til porten av grasvarte Kvinner,
hentet til Evig Liv.
__________

Mare

Illdromt og angstfylt sovende
I tanker om varg fra skovene
Kulde, klamt i fuktig bedd
Illdromt i angst og tunge pledd.

Hun presser seg inn gjennom revner i veden,
et pust gjennom trekkfull vegg.

Pa huk over hjertet ditt frigir hun vreden
og tvinger seg pa deg som illsint klegg.

Hun sender deg lukt inn i maredrom
Hun gir deg en fossende redselstrom
Din streven og fekten ved Hennes visitt
hjelper deg lite mot Marens ritt.

Hun rir deg til tarer og kaldsvette pust
Hun strammer sitt klamme tak.

Du puster i Maredrom gronnirr og rust
og onsker deg oppvakt og vak.

Det rister og banker, du onsker deg vaken,
onsker deg vekk fra den kvelende taken.
Nar du rives fra drommen, omtaket, oren,
er Maren forsvunnet som varme ut doren.