STILLHET - Gjemt I Skyggene

Gjemt I Skyggene

Alle stemmer i mitt hode får meg til å skrike
Rope ut i nød og selvdestruere
Ubeskrivelige tanker vandrer fritt
Et stort, mørkt tomrom fylles opp med hat
Tro, håp og vilje viskes bort fra livet

Lidenskap for livet
Kjærlighet for døden
Alt er lykegyldig
Venter på å bli satt fri

Alene i natten, ingen lyd bryter løs
Kun meg og mitt våpen, min forstyrrede sjel
Stemmene er nå borte, sinnet klarner opp
Ingen redsel, ingen angst, kun stillhet
Endelig er jeg alene, gjemt i skyggene
Ingen sorg, ingen tårer, kun stillhet
__________

Synderens Smerte

Forfølges av en fortid jeg ikke begriper
Drives mot en fremtid jeg ikke forstår
Er fanget imellom og pines
Lider over synden som var

Synderens smerte
Forfølger min vei
Synderens hjerte
Det tilhører meg

Å, som jeg lengter
Etter synderens kall
Kan ingen forstå min massive byrde
Å, som jeg lengter
Etter synderens fall
Fall

La meg gå alene
La meg gå uten synd
La meg gå alene
Men la din makt forbli
__________

Tvangstrøye

Fanget i en ond sirkel
Drevet av en ukjent makt
Kun rusen holder sinnet klart
Bundet sammen og lenket fast

Slipper aldri unna
Mørkets store fristelser
Gjentar gamle synder
Tvangstrøyen holder meg tilbake

En Psykedelisk opplevelse venter

Hvordan slipper jeg løs?
Tvangstrøyen venter igjen
Kun en gang, så er det gjort
Tvangstrøyen venter på meg
Hodet sprenger, desperasjon tar over
...ingen kan hjelpe meg nå

Jeg kan ei se lyset
Forlatt og fortapt
Nå er det for sent å snu
Overlatt til lyst og behov

En synd er igjen begått
Et uskyldig offer ble klinisk drept
Og alt jeg har igjen
Er den uendelige lysten på mer
__________

Når Sjelen Dør

Melankolske tanker styrer livet
En depresjon som aldri forsvinner
Leter febrilsk etter en utvei
Og fortrenger vonde minner

Livet er ei verdt å leve

Tiden går sakte fremover
I mens brygges det opp et sinne
For alt som var, men nå er borte
Og smerten jeg har holdt inne

Livet er ei verdt å leve
Finnes det bare en utvei
Alt er ikke som før
Når viljen til å leve og sjelen dør

Følg meg, og rør ved, min skrøpelige sjel
Kom nær mitt legeme og vis min vei
Hold deg ved min side, til den endelige slutt
Når veien viskes bort kommer sannheten frem

Virkeligheten er en illusjon

__________

Fordømt

Et skrik i mørket
Et hyl som klamrer seg fast
Blant mørkets disipler
Under fullmånens nåde

Kun døden venter
Når skriket sakte stilner
Blant mørkets marionetter
Ved veiens ende

Et fast grep rundt skjebnen
Og en kappe i sort
Med et grufullt blikk i øyet
Blir de en etter en ført bort

En uutholdelig smerte
Ved et gammelt skafott
Der hvor de fordømte må lide

Kun dødens orkester lyder nå
Der hvor de fordømte gjorde bot