HELHEIM - Jormundgand
Jormundgand
I havets svarte dyp, under den farefulle sjo
havet rundt alle land, der ferdes ingen mann
kom sosken av jormundgand, bli med I den siste strid
kom I deres fars navn, loke venter dere I krig
Bolgene reiser seg som fjell
de vil drepe hver konge hver traell
der de drukner I vannet
som siger innover landet
maktenes morke har inntatt jorden
ondskap siger I floden av jormundgands bolgebrus
som er lik hundre vinders sus
Na ser man intet gront
alt ligger I et askehav
og alt det som var skjont
ligger na I undergang
jorden er et apent sar
som sakte synker bort
inger flere levear
alt er bare sort
Drept av tors hammer
men drept blir tor selv
Jormundgand, hersker over dypet
ondskapens morke flod
Dod er havets hersker
Dod er ondskapens morke flod
Dod er sonn armen som omslynger midgard
Dod er amren som aldri slapp los for tidens strid
Dod er jormundgand som entret morkets favn
__________
Vigrids Vard
Pa vigrids slette en kjolig nott
hviler der en take tett
foles som et himmelsk kvel
der jeg star forlatt I takens hjerte
En sen oktober fullmane natt
ensom pa en hedensk mark
I vigrids vard
I taken av min skjebne
Jeg foler en kald bris fare lett forbi
den streifer meg, tar meg langt avsted
jeg svever gjennom luften som en ensom ravn
mens vigrids vard sagte lar meg do
Dra meg med til ingensteds
slik at jeg kan do
og vigrids vard
kan forstatt jakte
pa de sterke menns sjeler
La vigrids vard styrkes
slik at den kan dyrkes
og en lavere makt
kan bli odelagt
__________
Gravlagt I Eljudne
I den morke hall
hvor doden er ens kall
For her er ingen nade los
I den tomme, glemte sal
her hvor balder fros
og dode I hels morke hall
Gravlagt I eljudne
ingen her en fredsmann er
pine og pest
fra dodsrikets begjaer
la skrikene klinge
og lokke doden frem
for den skal bringe
fortapelse inn I dem
I dunkle daler gamle
pines aeser, vaner - alle
I gamle morke eljudne
I dunkle doler gamle
Tomhetens korstog har kommet
glemsel og tap har dodsrikets bragt
aeser og vaner er alle I hel domt
der hvor balder ble gravlagt
__________
Svart Visdom
Pa norsk jord vi star
sonner av den noronne aett
stolte vi star med sverd og skjold I hand
vi husker den tid
en tid glemt
men snart tibakevunnet
da gudene hersket
og slag var som blodet I var kropp
Da vi, vikinger av norge hersket I det kalde nord
og skapte frykt med vart sverd
Flammer lyste opp himmelen dengang, men ikke na
blod flot I strie strommer snart det vil igjen
var makt er ikke borte vi star enna tilbake
med vare forfedres visdom
svart som natten
vis som kongen I valhall
En ed ble sverget
sverget til hevn
havn og hot
vart hot skal de fa
Den hedenske gjenforeningen venter
ta til sverd, ta til oks
vinder blir til storm dager om til natt
det er tid for hevn slakt de som engang slaktet
vart dodens korstog marsjerer
Tornekronen vil falle hardt til grunn
en ingens konge vil stige ned'fra sin trone
han skal bli borte borte for alltid
vikinger vil entre med blodige sverd
for a knuse tronen og slippe fri vare forfedre
de hedenske gudene som I svart visdom
engang hersket og na vil herske pa ny
__________
Jotnevandring
Fra heimen I nord kommer en horde stor
etterlater seg dype jotunspor
En vandring mot dommedagens mark
stien forer dem hen mot dodens trone
kjodets lyst springer ut og gir makt, og slakter ned uten nade
Er vandring som forer dem
langt vekk fra jotunheimen
__________
Nattravens Tokt
Staende I en skog av skodde
kjenner en eim av kulde slaende
det ventes dod I kveld
doden over meg selv
her I morkvedens indre sal
piner jeg meg selv I hat
presser sverdet dypere inn
dypere og dypere til det fortaerer mitt sinn
Nattravens tokt vil begynne
nar natten den vil hylle
svever over meg som et tegn
pa doden, mork og helheim
der hvor hundre menn ferdes
og deres sjel og blod herdes
nattravens tokt vil komme
nar dagen er omme
Hill min dod - I skogens favn
mine strik lod - kom nattens ravn
vandrer na som morkets slave - glemt og fortapt
Mitt kjott fryser til is mens min sjel vandrer
der man kan fole dodens bris og er blant hels morke slaver
Skogen ligger der glemt
svart, dunkel og glemt
intet menneske her finnes
her hvor morke og kulde bindes
taken tetter skogen inne
sa ingen den vil finne
bare de som etter doden lengter
og ned til hel vil senkes
Over skogen for midgard, over morkvedens indre sal
svever der en nattens ravn, som hungrer for mer drap