ARCTURUS - Aspera Hiems Symfonia
To Thou Who
Dwellest In The Night
Here is so desolate;
Times, they are dark
Words ceas' - to end as echoes rolling afar
Empathy arises
whilst thou drapest this world in black;
The only colour that can paint my soul
Clad in the shades of night
Thou reflects the pure of heart
Amidst all the grief this winter unfoldeth
The thorn in my side - thou retainst
Thy breeze maketh me shiver
Maimeth me with its frozen malice
Thou minglest with the dense night
I hearken to the voice of thy winds
They are the saddest of all sounds of thine
Never will I take leave from thy haunt
Hast thou ever desired me?
I recieve no answer, thou letst it pass in silence...
__________
Raudt Og
Svart
Deira dagar har morkna
Moder jord meld sitt fraafall
Men sverdet har gaat vidare
Til ein ny borar
Me er einsomme menn
Me bor fenresulvens muspell
Skoll skal sluka sola
Me er djerve menn
Sola svartner
Der fjellvegg ramlar
Naa gjestar sorgen
Paa livets tre (Yggdrasil)
For byleits bror farar
Kva er det ikkje Kampfar klaren?
__________
Du Nordavind
Et blekt avdagsleite
Famler hen, til nattvart himmel
Vandring hjem, til nattsvart himmel
Vandring hjem I eismal
Under skumringens tidligste stjerne
Tusmoerket dypner I det fjerne
Du nordavind, jeg speider fjern og naer
Kommer du igjen fra de oe land hvor ingen mann er?
Tilsammen - vi to. over beksvart hav
Enn om du aldri hit vil komme
Jeg tilbyi deg mitt kjolnende blod
Evig vil min sjel skue mot nord
Stundom mitt sinn skal reise
Til tid tar slutt paa jord
Hver en jaevel vill
Som sank I vann for tid var til...
Jeg drev forlatt og vandret vill
Ennu har du ikke hort mitt hill
I tomme natten skimjet jeg
Et glimt av land, en evig ild
__________
Naar Kulda
Tar (Frostnettenes Prolog)
Naar vinteren tar bitter fart
Og steiner sprekker I frostklar natt
Ved svarte tjern under naken li
Da er villmarken vond aa ferdes I
Vi befarer store sletter
Der sneen ligger tykk
Det blaaser kaldt - Vi skal do
Vi har sorgelig nok forfalt
Fra still tjern
Till hortbetonte vidder
Farvel